Bokmålsordboka
tov
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tov | tovet | tov | tovatovene |
Opphav
jamfør norrønt þóf ‘ ‘tøv’Betydning og bruk
tråd, hår, pels eller lignende som er filtret sammen;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tov | tovet | tov | tovatovene |