Artikkelside

Bokmålsordboka

torg

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et torgtorgettorgtorgatorgene

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

  1. stor, åpen plass i en by eller tettsted
    Eksempel
    • møtes på torget;
    • torget ligger like ved havna;
    • et fantastisk torg fra barokken;
    • de holdt konsert på torget
  2. sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
    Eksempel
    • kjøpe grønnsaker på torget;
    • kjøpe blomster på torget
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • ryktene gikk på gater og torg