Bokmålsordboka
tora
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tora | toraen | toraer | toraene |
Opphav
fra hebraisk ‘lov, lære’Betydning og bruk
- jødisk betegnelse på de fem mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
Eksempel
- lese Toraen;
- studere den gamle toraen i utstillingen
- rull av pergament med Toraen som en resiterer fra i synagogen