Bokmålsordboka
toppvinkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toppvinkel | toppvinkelen | toppvinkler | toppvinklene |
Betydning og bruk
i matematikk, mest i flertall: motstående like store vinkler som oppstår når to rette linjer skjærer hverandre