Bokmålsordboka
tone 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tone | toner | tona | har tona | ton! |
tonet | har tonet | |||
tonte | har tont |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tona + substantiv | tona + substantiv | den/det tona + substantiv | tona + substantiv | tonende |
tonet + substantiv | tonet + substantiv | den/det tonede + substantiv | tonede + substantiv | |
den/det tonete + substantiv | tonete + substantiv | |||
tont + substantiv | tont + substantiv | den/det tonte + substantiv | tonte + substantiv |
Opphav
nederlandsk tonen ‘vise’Betydning og bruk
mest i uttrykket:
Faste uttrykk
- tone flaggheise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter