Bokmålsordboka
tomannshånd
substantiv hunkjønn eller hankjønn
tomannshand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tomannshand | tomannshanden | tomannshender | tomannshendene |
| en tomannshånd | tomannshånden | |||
| hunkjønn | ei/en tomannshand | tomannshanda | ||
| ei/en tomannshånd | tomannshånda | |||
Faste uttrykk
- på tomannshåndto sammen uten andre til stede;
under fire øyne;
toene