Bokmålsordboka
toge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toge | toger | toga | har toga | tog! |
| toget | har toget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| toga + substantiv | toga + substantiv | den/det toga + substantiv | toga + substantiv | togende |
| toget + substantiv | toget + substantiv | den/det togede + substantiv | togede + substantiv | |
| den/det togete + substantiv | togete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå (høytidelig) i flokk
Eksempel
- bryllupsgjestene toget ut av kirken;
- alle sammen toget ovenpå
- reise med tog, ta toget