Bokmålsordboka
bispering
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bispering | bisperingen | bisperinger | bisperingene |
Opphav
av bisp (1Betydning og bruk
ring (1, 1) som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop, symbol for troskap mot kirken