Bokmålsordboka
tjau, tjug
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tjau | tjauet | tjau | tjauatjauene |
| et tjug | tjuget | tjug | tjugatjugene |
Opphav
jamfør norrønt tigr m, tugr m ‘mengde på ti’Betydning og bruk
snes, 20