Bokmålsordboka
titan 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en titan | titanen | titaner | titanene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
- i gresk mytologi: vesen som kjempet mot de olympiske gudene om makten
- uvanlig dyktig og framstående person;
Eksempel
- litterære titaner