Bokmålsordboka
tit
substantiv hankjønn
tite
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tit | titen | titer | titene |
| en tite | ||||
| hunkjønn | ei/en tite | tita | ||
Betydning og bruk
- liten fugl, særlig meis (2, 1)