Bokmålsordboka
tinning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tinning | tinningen | tinninger | tinningene |
Opphav
norrønt þunnvangi, þunnvengi, opprinnelig ‘den tynne delen av kinnet’Betydning og bruk
parti mellom pannen og øret
Eksempel
- få en smell i tinningen;
- sette fingeren mot tinningen