Bokmålsordboka
tinn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tinn | tinnet | tinn | tinnatinnene |
Opphav
norrønt tin, uvisst opphavBetydning og bruk
- sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50;kjemisk symbol Sn
- gjenstand av tinn
Eksempel
- de ønsker seg tinn