Bokmålsordboka
time 2, taime
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taime | taimer | taima | har taima | taim! |
| taimet | har taimet | |||
| å time | timer | tima | har tima | tim! |
| timet | har timet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| taima + substantiv | taima + substantiv | den/det taima + substantiv | taima + substantiv | taimende |
| taimet + substantiv | taimet + substantiv | den/det taimede + substantiv | taimede + substantiv | |
| den/det taimete + substantiv | taimete + substantiv | |||
| tima + substantiv | tima + substantiv | den/det tima + substantiv | tima + substantiv | timende |
| timet + substantiv | timet + substantiv | den/det timede + substantiv | timede + substantiv | |
| den/det timete + substantiv | timete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk time ‘tid’Betydning og bruk
sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Eksempel
- besøket var godt timet