Bokmålsordboka
bisle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bisle | bisler | bisla | har bisla | bisl! |
| bislet | har bislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bisla + substantiv | bisla + substantiv | den/det bisla + substantiv | bisla + substantiv | bislende |
| bislet + substantiv | bislet + substantiv | den/det bislede + substantiv | bislede + substantiv | |
| den/det bislete + substantiv | bislete + substantiv | |||
Opphav
norrønt beizlaBetydning og bruk
- legge bissel på en hest
- i overført betydning: holde styr på;tøyle