Bokmålsordboka
tilsnikelse
substantiv hankjønn
tilsniking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilsnikelse | tilsnikelsen | tilsnikelser | tilsnikelsene |
| en tilsniking | tilsnikingen | tilsnikinger | tilsnikingene | |
| hunkjønn | ei/en tilsniking | tilsnikinga | ||
Betydning og bruk
det å tilsnike seg noe;
bevisst feilslutning
Eksempel
- det er en grov tilsnikelse når du tar meg til inntekt for ditt syn