Bokmålsordboka
tilbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilbe | tilber | tilbatilbad | har tilbedt | tilbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilbedt + substantiv | tilbedt + substantiv | den/det tilbedte + substantiv | tilbedte + substantiv | tilbeende |
Opphav
etter tysk anbetenBetydning og bruk
- vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
Eksempel
- tilbe hellige steiner;
- de sang lovsanger og tilbad Gud
- i overført betydning: se veldig opp til;være sterkt forelsket i
Eksempel
- tilbe en kvinne