Bokmålsordboka
tilbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilbe | tilber | tilbatilbad | har tilbedt | tilbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilbedt + substantiv | tilbedt + substantiv | den/det tilbedte + substantiv | tilbedte + substantiv | tilbeende |
Opphav
etter tysk anbetenBetydning og bruk
- dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
Eksempel
- tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
- tilbe hellige steiner
- i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
Eksempel
- tilbe en kvinne