Artikkelside

Bokmålsordboka

birkebeiner

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en birkebeinerbirkebeinerenbirkebeinerebirkebeinerne

Opphav

norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’

Betydning og bruk

  1. medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder;
    til forskjell fra bagler
  2. person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
    Eksempel
    • over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn