Bokmålsordboka
tiende 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiende | tienden | tiender | tiendene |
Opphav
norrønt tíund ‘tidel’; etter latinBetydning og bruk
om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling, fangst eller inntekt
Eksempel
- betale tiende