Bokmålsordboka
tidtrøyte
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tidtrøyte | tidtrøyten | tidtrøyter | tidtrøytene |
| intetkjønn | et tidtrøyte | tidtrøytet | tidtrøytatidtrøytene | |
Opphav
av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (3, ta slutt’Betydning og bruk
Eksempel
- serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte