Bokmålsordboka
tidsbestemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tidsbestemme | tidsbestemmer | tidsbestemte | har tidsbestemt | tidsbestem! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tidsbestemt + substantiv | tidsbestemt + substantiv | den/det tidsbestemte + substantiv | tidsbestemte + substantiv | tidsbestemmende |
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp: som er preget av en bestemt tid eller et tidspunkt
Eksempel
- vikingenes holdning til vold var tidsbestemt