Bokmålsordboka
testamentfullbyrder, testamentsfullbyrder
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en testamentfullbyrder | testamentfullbyrderen | testamentfullbyrdere | testamentfullbyrderne |
en testamentsfullbyrder | testamentsfullbyrderen | testamentsfullbyrdere | testamentsfullbyrderne |
Betydning og bruk
person som arvelateren har utnevnt i testamentet til å ordne boet;