Bokmålsordboka
teppelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å teppelegge | teppelegger | teppela | har teppelagt | teppelegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| teppelagt + substantiv | teppelagt + substantiv | den/det teppelagte + substantiv | teppelagte + substantiv | teppeleggende |
Betydning og bruk
- legge heldekkende teppe
Eksempel
- teppelegge soverommet
- i overført betydning: dekke et område eller et tidsrom med noe
Eksempel
- snøværet teppela hele byen;
- teppelegge nyhetene med reportasjer fra krig