Bokmålsordboka
tenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tenne | tenner | tente | har tent | tenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tent + substantiv | tent + substantiv | den/det tente + substantiv | tente + substantiv | tennende |
Opphav
mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendraBetydning og bruk
- få noe til å brenne
Eksempel
- tenne bål;
- tenne en fyrstikk;
- tenne fyr på noe;
- tenne opp i peisen – nøre opp;
- tenne på et hus – sette fyr på
- skru på elektrisk lys
Eksempel
- tenne en fyrlykt;
- tenne taklampa
- få en sprengladning til å gå av;om motor: starte
Eksempel
- motoren tente på første forsøk
- i overført betydning: bli opphisset
- da han slo, tente jeg for alvor;
- tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme
Faste uttrykk
- tenne på
- starte brann
- kirka ble forsøkt tent på
- bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
- tenne på muskuløse kropper;
- sjefen tente på ideen