Bokmålsordboka
tein 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tein | teinen | teiner | teinene | 
| intetkjønn | et tein | teinet | tein | teinateinene | 
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tein | teinen | teiner | teinene | 
| intetkjønn | et tein | teinet | tein | teinateinene |