Bokmålsordboka
tannstein, tannsten
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannstein | tannsteinen | tannsteiner | tannsteinene |
| en tannsten | tannstenen | tannstener | tannstenene |
Betydning og bruk
ansamling på tennene av mineraler utskilt fra spyttet