Bokmålsordboka
tankeflukt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tankeflukt | tankeflukten | tankeflukter | tankefluktene |
| hunkjønn | ei/en tankeflukt | tankeflukta | ||
Betydning og bruk
- noe som skaper tankeflukt (1)
Eksempel
- musikken er ren tankeflukt
- tilstand der tanken farer fra emne til emne uten rimelig overgang
Eksempel
- være plaget av stadig tankeflukt