Bokmålsordboka
tangforløsning, tangforløysing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tangforløsning | tangforløsningen | tangforløsninger | tangforløsningene |
| en tangforløysing | tangforløysingen | tangforløysinger | tangforløysingene | |
| hunkjønn | ei/en tangforløsning | tangforløsninga | tangforløsninger | tangforløsningene |
| ei/en tangforløysing | tangforløysinga | tangforløysinger | tangforløysingene | |
Betydning og bruk
forløsning (2) ved hjelp av en spesialtang som fatter om fosterets hode;