Bokmålsordboka
tang 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tang | tangen | tenger | tengene |
| hunkjønn | ei/en tang | tanga | ||
Opphav
norrønt tǫngBetydning og bruk
redskap til å gripe, klippe eller klype med
Eksempel
- behøve mange ulike typer tenger
- i ord som
- avbitertang
- ildtang
- knipetang
- krølltang