Bokmålsordboka
taffel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et taffel | taffelet | taffeltafler | taflataflene |
Opphav
gjennom lavtysk tafel, tafele ‘bord’; fra latin tabula ‘tavle’Betydning og bruk
- overdådig måltid ved høytidelige anledninger
Eksempel
- bli buden til det kongelige taffel
- litterært, om eldre forhold: spisebord (ved høytidelige anledninger eller i fornemme familier)
Faste uttrykk
- heve taffeletavslutte måltidet