Bokmålsordboka
tabernakel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tabernakel | tabernakelet | tabernakeltabernakler | tabernaklatabernaklene |
Opphav
av latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med tavernaBetydning og bruk
- helligdom i form av et telt som israelittene bar med seg etter flukten fra Egypt og før de fikk bygd tempelet
- tak over alteret i en kirke
- i den katolske kirke: sted der en oppbevarer hostien
- gudshus i enkelte trossamfunn