Bokmålsordboka
syre 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en syre | syren | syrer | syrene |
hunkjønn | ei/en syre | syra |
Opphav
norrønt súra; av surBetydning og bruk
plante med syrlige blad, særlig av slekten Rumex