Bokmålsordboka
synkron
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
synkron | synkront | synkrone | synkrone |
Opphav
gresk av syn- og khrónos ‘tid’Betydning og bruk
som virker samtidig, med samme svingetall
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
synkron | synkront | synkrone | synkrone |