Bokmålsordboka
sykelig, syklig, sjukelig, sjuklig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjukelig | sjukelig | sjukelige | sjukelige |
| sjuklig | sjuklig | sjuklige | sjuklige |
| sykelig | sykelig | sykelige | sykelige |
| syklig | syklig | syklige | syklige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sjukeligere | sjukeligst | sjukeligste |
| sjukligere | sjukligst | sjukligste |
| sykeligere | sykeligst | sykeligste |
| sykligere | sykligst | sykligste |
Betydning og bruk
- som ofte er syk;
Eksempel
- barnet er sykelig