Bokmålsordboka
svoger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svoger | svogeren | svogere | svogerne |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med sviger-Betydning og bruk
- ektefelles bror
- ektemann til en søster eller bror
- mann som er gift med søsken til ens ektefelle