Bokmålsordboka
sving 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sving | svingen | svinger | svingene |
Opphav
av svinge (2Betydning og bruk
Eksempel
- kjøre en sving utenom;
- veien gjorde en brå sving;
- yttersving, innersving
- kort tur, slag
Eksempel
- gjøre en sving bort til bordet
Eksempel
- være i full sving;
- boka setter fantasien i sving;
- sette seg i sving med noe;
- få sving på sakene – fart i