Bokmålsordboka
svine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svine | sviner | svina | har svina | svin! |
| svinet | har svinet | |||
| svinte | har svint |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svina + substantiv | svina + substantiv | den/det svina + substantiv | svina + substantiv | svinende |
| svinet + substantiv | svinet + substantiv | den/det svinede + substantiv | svinede + substantiv | |
| den/det svinete + substantiv | svinete + substantiv | |||
| svint + substantiv | svint + substantiv | den/det svinte + substantiv | svinte + substantiv | |
Opphav
av svinFaste uttrykk
- svine tilgrise til;
søle til- svine til offentlige toaletter