Bokmålsordboka
sveve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sveve | svever | sveva | har sveva | svev! |
svevde | har svevd | |||
svevet | har svevet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sveva + substantiv | sveva + substantiv | den/det sveva + substantiv | sveva + substantiv | svevende |
svevd + substantiv | svevd + substantiv | den/det svevde + substantiv | svevde + substantiv | |
svevet + substantiv | svevet + substantiv | den/det svevede + substantiv | svevede + substantiv | |
den/det svevete + substantiv | svevete + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gli i lufta
Eksempel
- en hauk svevet høyt oppe;
- hopperen svevet nedover mot overgangen
- bevege seg lett
- de dansende svevet forbi
- befinne seg oppe i lufta
Eksempel
- …og Guds ånd svevde over vannene – 1. Mos 1,2;
- ute i horisonten svevet lette sommerskyer;
- sveve fritt i rommet
- befinne seg
Eksempel
- sveve i livsfare;
- sveve mellom liv og død;
- sveve i en villfarelse