Bokmålsordboka
svekkelse 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svekkelse | svekkelsen | svekkelser | svekkelsene |
Betydning og bruk
svekket tilstand;
svakhet
Eksempel
- ha mental svekkelse;
- en alvorlig svekkelse