Bokmålsordboka
svanger
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| svanger | svangert | svangre | svangre |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en svanger kvinne
- full av, fylt av
Eksempel
- gå svanger med – en plan, tanke eller lignende
- mest i sammensetninger:
- skjebnesvanger, uhellsvanger