Bokmålsordboka
su 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en su | suen | suer | suene |
| hunkjønn | ei/en su | sua | ||
Opphav
norrønt sú, akkusativ av sýrBetydning og bruk
hunn av gris;