Bokmålsordboka
styrtning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en styrtning | styrtningen | styrtninger | styrtningene |
| hunkjønn | ei/en styrtning | styrtninga | ||
Betydning og bruk
bratt (fjell)skråning, stup
Eksempel
- falle, gå utfor en styrtning