Bokmålsordboka
styren 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| styren | styrent | styrne | styrne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| styrnere | styrnest | styrneste |
Opphav
av styr (1Betydning og bruk
som er svært urolig;
vill, uregjerlig
Eksempel
- være helt styren
Faste uttrykk
- slå seg styrenbli helt fra seg;
miste selvkontroll- treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin