Bokmålsordboka
stuptrøtt, stuptrett
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stuptrett | stuptrett | stuptrette | stuptrette |
| stuptrøtt | stuptrøtt | stuptrøtte | stuptrøtte |
Betydning og bruk
svært trøtt;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stuptrett | stuptrett | stuptrette | stuptrette |
| stuptrøtt | stuptrøtt | stuptrøtte | stuptrøtte |