Bokmålsordboka
strigråte, stridgråte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stridgråte | stridgråter | stridgråt | har stridgrått | stridgråt! |
| å strigråte | strigråter | strigråt | har strigrått | strigråt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stridgrått + substantiv | stridgrått + substantiv | den/det stridgråtte + substantiv | stridgråtte + substantiv | stridgråtende |
| strigrått + substantiv | strigrått + substantiv | den/det strigråtte + substantiv | strigråtte + substantiv | strigråtende |