Bokmålsordboka
streber
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en streber | streberen | strebere | streberne |
Opphav
av strebeBetydning og bruk
ærgjerrig (og hensynsløs) person;
Eksempel
- hun blir ansett som en av streberne i klassen;
- firmaet nyter godt av strebere som jobber hardt og målrettet