Artikkelside

Bokmålsordboka

stirre

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å stirre	stirrer	stirra	har stirra	stirr!
		stirret	har stirret
		stirret	har stirret

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
stirra + substantiv	stirra + substantiv	den/det stirra + substantiv	stirra + substantiv	stirrende
stirret + substantiv	stirret + substantiv	den/det stirrede + substantiv	stirrede + substantiv
stirret + substantiv	stirret + substantiv	den/det stirrete + substantiv	stirrete + substantiv

Opphav

norrønt stíra

Betydning og bruk

se stivt og lenge på noe eller noen;

Eksempel

hva er det du stirrer på?
hun stirret tankefullt framfor seg;
han stirrer lengselsfullt etter kakene

Faste uttrykk

stirre seg blind på
være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte