Bokmålsordboka
stinkador
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stinkador | stinkadoren | stinkadorer | stinkadorene |
Opphav
tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’Betydning og bruk
dårlig, illeluktende sigar