Bokmålsordboka
bevendt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bevendt | bevendt | bevendte | bevendte |
Uttale
bevenˊtOpphav
fra lavtysk; av foreldet bevende ‘anvende’Faste uttrykk
- smått bevendt medmed lite av noe som det hadde vært ønskelig å ha
- det er smått bevendt med estetisk sans