Bokmålsordboka
sti 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sti | stien | stier | stiene |
Opphav
norrønt stíaBetydning og bruk
brukt som etterledd i sammensetninger: innhegning;
i ord som svinesti
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sti | stien | stier | stiene |